Sør-Amerika: Reisen ned og Ecuador del 1

Jepp. Da har reisen allerede vart i 2 uker og inntrykkene er mange! Spansken begynner å komme seg, man lærer ganske fort dagligdagse uttrykk og klarer å forstå mye av det som blir sagt. Her er det imidlertid noen hederlige unntak, noen dialektet kan ikke forstås! Nå kommer et lite resyme av reisen så langt, enjoy!
Begynte reisen den 28.12 fra Sauda, og etter en god overnatting med tilsvarende god mat hos Oselands på Ålgård, gikk turen fra Sola via København og London til Washington. Hadde litt dramatikk i London da det viste seg at navnene på billettene til de to andre eg reiste sammen med ikke var i rett rekkefølge, dvs etternavnene stod der fornavnene skulle være og vice versa. Dey ordnet seg tilslutt, men det var like før me ikke nådde flyet te USA. Da me kom fram te Washington hadde me håpt å rukke en tur inn te byen, men d håpet blei raskt slukket av nesten 2 timers ventetid i passkontrollen. Utrolig at d går an å ha 33 passboder, men bare 3 av dem var i funksjon... Men, fikk iallefall sett det hvite hus og lincoln memorial fra lufta, fløye like over.. På vei te Guayaquil i Ecuador, som var endestoppet på turen, hadde me ein mellomlanding i Miami.. Vanligvis ska ikke 3 timet på en flyplass være nok te å dra inn te byen, dyppe seg i atlanterhavet på Miami beach og komme seg tebake te flyplassen... Men joda, d gikk! :) På flyplassen i Ecuador var det også litt dramatikk da ingen kom for å hente oss.. Ikke virket noen av mobilene våre, og ikke visste me kor me skulle hen.. Men etter 2 hektiske timer løsnet alt seg. Etter en overnatting og et par bussturer var me dagen etter klare for å innta stillehavet i surfebyen Montanita. Ankom altså på nyttårsaften, 4 dager etter eg forlot Sauda.. Snakk om Amerikareise liksom.. Det var sykt digg å feriere i denne lille, men svært befolkede badebyen.. Overvekt av festglade ungdommer fra både chile, argentina og Ecuador.. Surfa og solte oss kver dag, bare avbrutt av matpauser og ferskpresset juicedrikking! Den 3 januar satte me kursen for hovedstaden Quito, på 2800 meters høyde. Tok nattbuss fra Puerto Lopez ved kysten. Var på forhånd litt skeptisk te nattbussen, men komforten var det ingenting å utsette på. Imidlertid kjørte sjåføren sykt fort, og kappkjøring mellom bussene fant me fort ut var vanlig. Her skal man forbi, koste ka d koste vil, uansett svinger og bratthet... Tuta litt for å sjekke om d kom biler i mot.. Heilt utrolig at d gikk greit! Blei endel trekk på bussen, så halsen min fikk en god trøkk etter et par dager i Quito. Kom fram kl 04.00 på morgenen, så dagen blei stort sett brukt te avslapping og te å hente seg inn igjen. Høydesyke var noe eg lurte litt på om eg hadde, blei plutselig kvalm, slap og mista appetitten, men d viste seg at d bare var magen.. På ettermiddagen var eg dårlig, men så spurte Pablo (en av de eg besøker her nede) meg om eg kunne tenke meg å være med te søppelfyllinga for å være med på et opplegg for barna som bor der.. D hadde eg veldig lyst te, så da ba eg Gud om at han måtte sørge for at eg kunne klare d.. Og etter å ha vært der, var eg plutselig frisk igjen! Takk og ære te Gud!! Å være der me disse barna var helt spesielt.. De var så imøtekomne og sultefora på kjærlighet at en ikke visste kor en sko begynne.. Me lekte me de og lærte de spansk og bibelvers.. Så fikk de litt mat før de gikk! En spesiell opplevelse uten tvil!
De siste dagene har me sett gamlebyen i Quito, spansk kolonistil, og vært ved Ekvator.. D var tøft! Videre er planen å dra på fisketur i andesfjellene i morra, dra ned te jungelen og prøve rafting søndag/mandag, og prøve å bestige et 5100 meter høyt fjell på tirsdag, før turen går videre te Cuenca. Alt vel så langt bortsett fra ein sår hals, rotete mage og spent kropp på høyden.. Shalom enn så lenge!