Kina - Kunming og Chengdu (avlyst Japan-tur)

Etter å ha vært i Kina i halvannen uke, kan eg allerede se tebake på en rekke spennende opplevelser.
I Kunmingområdet såg med det 2.største Konfutsianske tempelet i Kina, me hadde en heil dag ved noen varme kilder (Anning) kor me også fikk spa-behandling. Nydelig det! Kunming i seg selv var også en utrolig fin by. Veldig grønn, og mye bedre luft enn i Beijing. Tropisk klima. Paradokset var bare at når me kom dit, ble det kuldegrader og snøvær. Heilt utrolig at det skal gå an! Ka e oddsen liksom?
Torsdag 17.03 tok me fly te Chengdu, litt nord for Kunming, på grensa te det tibetanske platået. Der var me 1 uke. Me har sett templer, historiske utgravninger, besøkt en pandapark (det var en fantastisk opplevelse, selv om pandaen må sies å være klodens lateste dyr!!!), lært minoritets folkedans (tibetansk bla.) og vært med studenter. Utrolig kjekt å komme innpå kinesere på vår egen alder. Men veldig spesielt også. Mange av jentene skulle absolutt ta bilder med oss guttene fra Norge. Føltes som om me var kjendiser. Rart ka effekt der har å være kvit!! Me var også i en barnehage.. Med blanda følelser. Barnehagen var kjempefin og nydelige barn, men når eg fikk vite at barna bodde i barnehagen fra mandag til fredag, mens foreldrene jobbet, fikk eg meg noen tanker i hodet. Heilt utrolig at det går an! Men Kina er up-and-running.. Det bygges enormt med høyhus, og her snakke me ikke blokker på 12 etasjer, nei her e d vanlig med 40 etasjer, minst! Det er byggekraner å se overalt. Infrastrukturen er eg også svært positivt overraska over, motorveier i alle retninger. Kina har utvikla seg noe enormt de siste årene forteller folk. Så kan en jo spør seg kor mange hus som har blitt tvangsflytta som følge av all utbygging. Medaljen har som oftest en bakside.

Det er spesielt å være i Kina på mange måter. Filosofien er slik at så lenge vestlige legger igjen penger i landet, er ting storveis. De søker også veldig  langt mot vesten. Gucci, prada, armani, boss.. overalt! Butikker som ihvertfall ikke vanlige kinesere har råd til å handle i. Kontrastene blir store, men det er ingen slumområder å se. Fattigdommen er skjult. Og Kina gjør alt for å bevare fasadene. Studenter hadde f.eks blitt plukket ut for å være med oss. Me skulle ikke få treffe random studenter nei. Så lenge fasaden er pen, er alt greit!
Det er spesielt.
I natt tog eg tok fra Chengdu te Beijing, forøvrig med bedre standard enn på NSB (men det skal vel egentlig ikke så mye til..). 15 timer tok det, på 2036 km. Kjapt og konsist. Så nå sitter eg på Beijing Culture and Language University. Japan-turen vår blir ikke noe av. Det fikk me bekrefta for en uke siden. Trist, men også flaks. Dette var nemlig første året at IKF Kina\Japan ikke dro te Japan først. Me kunne vært i Japan. Men me var i Kina. Som erstatning for Japan skal me reise te HongKong istedet. Det er ikke så aller verst erstatning det heller. Så blir det også 4 dager ekstra i Beijing.
Jaja. I morgen er det den forbudte by, himmelske fredsplass osv. Blir bra dager fremover!!

Snakkes folkens

Heldig og strevsomt! Mongolia-Kina

Det skulle vise seg å være vanskeligere enn gjort å komme seg fra Mongolia til Kunming. Reiseruten min var som følger; Ulanbator-Beijing kl: 15:40-17:30 og videre fra Beijing til Kunming kl: 21:15-00:30. Eg burde i utgangspunktet være i Kunming til dette tidspunktet, seinest. Klassen min dro på en to-dagers ekskursjon 4 timer sør for Kuming på søndagen, som eg selvfølgelig ville være med på.
Men dagen da eg skulle reise fra Ulanbator, lørdag 12.03, var det sterk vind ved flyplassen. Det gjorde at flyet som skulle komme fra Beijing (Air China), ikke kunne lande, og da heller ikke ta av igjen. Eg skulle fly kl 15:40, men da eg kom te flyplassen kl: 13:00, stod det at avgangen var utsatt til tidligst kl: 21:15. Neste check-in var da altså kl 19:00. Der røyk muligheten te å rekke flyet videre te Kunming denne dagen, så eg fikk ombooka billetten min te første morgenfly fra Beijing te Kunming dagen etter. (Var noen indere som stod foran meg i køen som stressa sykt..)
Så dro eg tebake igjen te byen med Terese (hun eg besøkte) og slappa litt av. Så dro me tebake te flyplassen kl 19:00, men eg hadde ingen god følelse i magen! Da stod det at avgangen var utsatt igjen, denne gang til kl 23:00. Eg fikk bange anelser. Dette flyet kom ikke te å ta av i det heile tatt. Men Mongolian Airlines hadde et fly som skulle gå til Beijing kl: 21:15, kunne eg kjøpe ny billett her? Eg løp straks bort til deres billettkontor og stilte meg i kø, som nr2. Det skulle vise seg å være lurt av meg. Mange businessmenn kom bak meg og stilte seg opp i samme kø. De banna og steikte over at det ikke var noen informasjon, nr3 var en mann fra Canada. Det var tydelig at de også ville med dette flyet. Men, damen i skranken snakka dårlig engelsk (slik de fleste asiatere eg har møtt gjør..), og sa at; ''no tickats sold her no NO!''. Søren heller tenkte eg. Koffor? Jo, flyet hadde enda ikke fått takeoff-tillatelse. Men, plutselig ble det bekreftet at flyet skulle få ta av. Og så åpnet salget av siste-liten-billetter. Nr1 fikk kjøpt, så va det min tur. Ka kunne billette koste? Det måtte jo være mye.. Men neida, kun 1236 kr. Så etter mye om og men fikk eg også kjøpt. Men nå var det bare 30 minutt til flyet skulle gå, og eg hadde enda ikke fått sjekka inn bagasjen. Mannskapet tok bagen min fort bort til rullebåndet, og eg fikk såvidt sjekka inn. Hadde også glemt å fylle ut et skjema i passkontrollen, så der tok det også et par minutter ekstra. Så da eg kom inn i avgangshallen, begynte boardingen med en gang. Eg rakk såvidt å komme ombord, før de stengte gaten. Nr 3 i køen (mannen fra Canada) og resten av kompaniet bak meg, kom ikke med flyet. FLAKS, sa Severin Suveren. Virkelig flaks. Kom meg lett te Beijing, kor eg dro sporenstraks te Air China og forklarte at flyet deres var kansellert og at eg måtte kjøpe billetter med et annet selskap for å komme meg te Beijing. De ordna straks med hotellovernatting for meg. Bodde på et nydelig busninesshotell. Heilt OK det.. Dagen derpå tok eg tidlig fly te Kunming, der eg tok taxi te busstasjonen og lokalbuss videre i 4 timer til Jiansui, mot Thailand. Der møtte eg resten av klassen. Men du kan gjette på at eg var sliten da... 

Mongolia - cowboyens egentlige hjemland

Mandag 07.03 satte eg meg på SAS flyet på gardermoen, vel vitende om at det nå var 2 måneder til eg igjen skal sette beina mine på norsk jord. Det lengste eg noensinne har vært vekke fra Norge. Flyet tok meg til København, hvor eg byttet fly og fløy videre til Beijing. Ankom Beijing tirsdag formiddag, etter en ikke altfor søvnfull natt! Måtte hente ut bagasjen og vente i 5 timer før eg kunne sjekke inn igjen på flyet videre til Ulaanbaatar og Mongolia. Forøvrig en vanvittig fin flyplass! Seinere på kvelden tok Mongolian Airlines meg til et land eg bare såvidt har hørt om.
På flyturen spurte eg damen som satt ved siden av meg om hvilken relasjon Mongolia har til Kina. Hun svarte at den er god, de er jo naboer. Men hvis eg hadde spurt henne om hva mongolere føler ovenfor kineserne, hadde eg fått totalt annerledes svar. De har ikke mye godt til overs for dem. Hadde det ikke vært for russerne, så hadde Kina invadert Mongolia forlengst. De har jo også gjort dette, da indre Mongolia hører til Kina. Dette benekter imidlertid kineserne for, som har skrivet om historiebøkene sine og utelatt dette. Det gjør mongolerne rasende. En annen kuriositet er at Mongolia har gode forbindelser til Nord-Korea. Mange rømmer fra Nord-Korea, gjennom Kina og til Mongolia. Mongolia sender nemlig ikke folk tilbake til Nord-Korea, slik Kina gjør. Mongolia heller mer mot Russland enn mot Kina, naturlig nok. De hjalp også Russland svært mye under 2.verdenskrig, hvor de stilte med husrom, gav russerne masse ressurser (mat, ull, osv) og lot dem gå fritt gjennom landet. Mye av varene som kommer til Mongolia idag, er altså importert fra Russland. Nå skal det også være nevnt at Mongolia ble et fritt land først i 1992, etter å ha tilhørt Sovjet siden 2. verdenskrig. Etter en liten revolusjon i landet, ble det en demokratisk republikk.
Etter å ha snakket en stund med denne mongolske kvinnen, kom flyvertinnen med en vinflaske. Joda, kvinnedagen måtte jo feires, og det var uhøflig av meg å ikke takke ja til et lite glass med vin. Kvinnedagen blir visst feiret storstilt spesielt i alle tidligere Sovjet-stater, fortalte kvinnen som satt ved siden av meg. Så da hadde eg bare å takke ja til dette. Morsomt!

Eg har alltid tenkt på Mongolia som et primitivt land, uten særlig godt utbygd infrastruktur. Et land bestående av nomader med hester og kjerrer. Med endeløse ørkener og stepper.
Noen inntrykk skulle vise seg å stemme, andre ble fort avfeid.
Grunnen til at eg valgte å ta en liten uke i Mongolia før eg skal tilbake til Kina, var rett og slett en blanding av min egen filosofi\eventyrlyst, samt at eg har en venninne som er ettåring for NLM i Ulaanbaatar. Eg tenker som så at når eg først er så langt avgårde, er det jo greit å besøke naboland hvis en har mulighet til det. Det hadde eg nå, og nølte derfor ikke med å gripe sjansen da den bød seg.

Den første dagen gikk med til å avklimatisere seg, for i Mongolia var det virkelig kaldt. 20 bitende minusgrader, sibirske sådan!! Dessuten måtte eg komme meg etter flyturen og 7 timers tidslinjeforskyvning. Jetlag e vel et annet ord for det. Fikk sett meg rundt i hovedstaden, en by som hadde store kontraster. I sentrumskjernen var det byggeboom med mange høyhus på vei opp av bakken. Samtidig var det mange ferdigbygde høyhus som fremdeles stod tomme. Mongolere har ikke råd til å leie dem. Landet er under utvikling, og har de siste årene hatt en formidabel vekst. De har også betydelig med naturresurser (mineraler) som ikke er utvunnet. Potensialet er stort, for folkeslaget på vel 3 millioner innbyggere. Men, vandrende kuer midt i byen, blant porscher, hummere (STOR amerikansk bil) og andre snobbebiler viser klart hvor stort skille det er på folk. Det var heller ikke overflod av vestlige butikker - enda! Men det er nok på vei, dessverre.. McDonalds finnes ikke i landet, utrolig nok! Men det bugnet over at koreanske, indiske og mongolske restauranter.
Etter en dag i hovedstaden var tiden kommet for å dra ut i den mongolske villmarken. Me hadde fått lånt en Toyota Landcruiser, og var med dette meget klare for å innta tundraen. Først dro me te verdens største hestestatue, med Djengis Khan ridende på en sølvblank hest. Denne statuen var så stor, at det gikk en heis opp gjennom bakfoten på hesten, og så kunne man gå ut gjennom en viss åpning (et område nedenfor magen) og ut på hodet til hesten. Her kunne man beskue den fantastiske naturen. Ja, statuen låg langt unna nærmeste by. Deretter kjørte me te Terelj, en nasjonalpark noen timers kjøring unna Ulaanbaatar. Her gikk me tur i det spesielle fjellandskapet (rare steinformasjoner og geologi generelt), før me dro til en plass der me skulle overnatte i en tradisjonell mongolsk ger. (Ger er altså det nærmeste man kommer lavvo, et hustelt de fleste mongolere har bodd i, eller fremdeles bor i, den dag i dag.) Inni geren var det en peis, så her var det godt og varmt hele natten. Vertsskapet som eide geren kom innom hver 2-3 time og la i ved. Selv midt på natta! (Ikke alle mongolere har imidlertid råd til å fyre med ved, så mange steder kan man se svart røyk stige opp fra gerene, en røyk bestående av brente bildekk og annen gummi\plastikk) Og forøvrig var det ein fantastisk stjernehimmel å skimte utenfor geren. Vi fikk også tradisjonell mongolsk mat, det såg ikke lekkert ut, men smakte himmelsk godt! Nydelige supper og kjøttretter!
I går, fredag 11.03, hadde me oss ein ridetur på mongolske hester, før me pakkete sakene våre og kjørte tilbake til hovedstaden. På kvelden var me nemlig på en mongolsk sang\dans\musikk-oppvisning. Utrolig gøy å se faktisk. Alt fra slangemennesker, strupesang til folkedans og folkesang!

I dag, lørdag 12.03, bærer turen videre tilbake til Kina igjen. Skal fly til Beijing, før eg flyr videre til Kunming, sør i Kina. Her skal eg møte resten av klassen min.

Etter å ha vært i Mongolia, sitter eg tilbake me noen gode følelser. For det første var det herlig å oppleve et land som ikke er altfor preget av turisme. Det er autentisk og levende. Befolkningen er reserverte, men samtidig svært vennlige. De er ikke norske i sin væremåte, snarere en blanding av engelsk høflighet og afrikansk imøtekommenhet, bortsett fra i trafikken. Her er det bare tut og kjør. Alle bryr seg kun om seg selv.  Det er vikeplikt ut av rundkjøringer og ikke inn - så da kan du selv tenke deg kor mange trafikkorker det er. Men alt i alt er Mongolia et land det er verdt å besøke. Bildene nedenfor taler for seg selv!

Episk ski VM

SKI VM i OSLO 2011 ... 

- 2.3.11 - 5.3.11

..... EPISK ......

Etter å ha jobba iherdig i januar og februar for å tjene 

nok penger til studieturen i vår, har det vært utrolig deilig å bare kunne nyte noen dager i Oslo. Alle lørdags-og søndagsformiddager med rumpevask er nå ubetydelig. Gleden over å få oppleve 4 dager med ski VM overskygger alt. To dager på rad med stafett-gull, kor eg har komt inn på VIP-plass og hatt konge utsikt over oppløpet - ubeskrivelig.. Følelsen av å stå sammen med 50 000 mennesker i gledesrus i solnedgang mens tåken forsvinner fra Holmenkollen og etterlater bakken i en prakt av flomlys og stålkonstruksjon - ord blir fattig i en slik sammenheng. Rart at idrett kan bety så mye.. at mennesker som konkurrerer om å komme først, hoppe lengst osv kan vekke slike stemninger.. Uansett.. I dag fikk eg æren av å gratulere Northug med et godt håndtrykk. Northug som ikke verken skulle skrive autografer eller hilse på folk.. Vasket eg hånden min etterpå? Joda.. men å få hilse på Northug på den kanskje største dagen i hans liv.. Spesielt var det! I går hilset eg på Mette Marit for øvrig.. 

Rart at ikke flere nordmenn griper sjansen.. D virker som nordmenn er litt reserverte.. En skal jo helst ikke bry noen.. Å så e d jo like greit å bare stå på plassen sin, d e jo stress å flytte seg dit kjendisene står.. Jaja, nå er det ikke meininga å høres ut som ein paparazzi, men d må bare sies at d har vært spesielle dager her i Oslo..

Ikke minst når de blir avslutta me ein heidundrendes fest uten sidestykke på universitetsplassen i Oslo sentrum.. 150 000 mennesker som unisont synger ''Ja, vi elsker..'' i gullrus.. MAKAN! Northug ble sitert på at slike stunder gjør noe med en, det tror eg me alle kan skrive under på.. Trolig vil eg aldri få oppleve et lignende folkehav igjen, ihvertfall ikke i Norge.. Da må Norge vinne VM i fotball eller noe i den dur..

Apropos fotball, i morra bærer turen videre til Liverpool.. På søndag er eg så heldig å få lov til å se Liverpool-Manchester United på Anfield.. Det gleder eg meg til.. Må likevel innrømme at eg akkurat nå føler meg metta.. Øyeblikk som da tåken letta idet Marit Bjørgen kommer inn på stadion på stafetten på torsdag, gjør at ikke mye kan overgå det.. Men på søndag er det ''You'll never walk alone'' på Anfield.. D blir spesielt d også! Uten tvil! Under kan du se øyeblikkene mine fra ski VM.. Please enjoy! ;-)